Aksjeforvaltning over generasjoner er, i teorien, absurdt lønnsomt på sikt, på grunn av rente-på-rente-effekten. I virkeligheten er dette en fantasi, på samme måte som også selve begrepet penger, eller ideen om eiendomsrett. Intet tre vokser inn i himmelen, heller ikke akkumulert rikdom. Tall i et regneark kan kanskje vokse eksponensielt, men koblingen til den virkelige verden brytes på et tidspunkt, fordi samfunnet vil reagere på absurd formues-oppbygging over generasjoner.

Men hva med et generasjonsperspektiv som fokuserer på det å arve god økonomi, istedenfor å arve formue? Det vil samfunnet ikke ha interesse av å stoppe. God økonomi dreier seg stort sett om å ikke bruke alle pengene nå, men heller systematisk legge til side noe av det man tjener for senere bruk - eller enda heller: definere en del av sin inntekt som "penger som skal jobbe", altså som ikke noen gang skal brukes, bare generere inntekt. Denne inntekten kan selvsagt brukes, på lik linje med annen inntekt, ellers blir jo det hele ganske poengløst.

God økonomi er altså et sett med vaner og tenkemåter som fremfor alt er langsiktige. Langsiktig tenking om penger er noe av det viktigste vi kan gi våre barn, og gjerne også barnebarn og deres barn igjen.

Hvordan gir man slik tenking til barna sine? Det er et spørsmål jeg har tenkt mye på gjennom flere år. Jeg vil helst finne et system som kan overleve i mange generasjoner fremover, og da ikke et system for formuesoverføring, men for overføring av gode økonomiske vaner og langsiktig tenking.

Jeg tror egentlig at den beste muligheten å lykkes med dette, er å prøve flere ting. I beste fall fungerer en av metodene.

Tanken med denne bloggen er å dokumentere de forskjellige metodene som prøves ut, og hvordan de blir mottatt og utvikler seg over tid. De blir fremfor alt prøvd ut sammen med barna mine, Max og Millie, født henholdsvis 2014 og 2016.

Som navnet på bloggen antyder så er jeg overbevist om at aksjer er den beste måten å få penger til å jobbe, på lang sikt.