Aksjeforvaltning over generasjoner er, i teorien, absurdt lønnsomt på sikt, på grunn av rente-på-rente-effekten. I virkeligheten er dette en fantasi, på samme måte som også selve begrepet penger, eller ideen om eiendomsrett. Intet tre vokser inn i himmelen, heller ikke akkumulert rikdom. Tall i et regneark kan kanskje vokse eksponensielt, men koblingen til den virkelige verden brytes på et tidspunkt, fordi samfunnet vil reagere på absurd formues-oppbygging over generasjoner. Men hva med et generasjonsperspektiv som fokuserer på det å arve god økonomi, istedenfor å arve formue? Det vil samfunnet ikke ha interesse av å stoppe. God økonomi dreier seg stort sett om å ikke bruke alle pengene nå, men heller systematisk legge til side noe av det man tjener for senere bruk - eller enda heller: definere en del av sin inntekt som "penger som skal jobbe", altså som ikke noen gang skal brukes, bare generere inntekt. Denne inntekten kan selvsagt brukes, på lik linje med annen inntekt, e...